En reiseskildring av Arvid og Brit Bårdslistuen (Klikk på bildene for fullt format / se dem som lysbilder)

I disse tider er vel en ferie i vårt eget land det som blir mest aktuelt. Og dermed vil mange kanskje oppdage at vi bor i et av verdens vakreste land.
Sist sommer valgte vi å legge ferien til Norge. Etter å ha vendt nesa sørover i over 20 år, var det litt flaut å ikke ha opplevet Nord-Norge og alt det turistene skryter av.

Turen startet rett over pinse. Er det noe jeg misliker, så er det mygg. Derfor hadde vi et salig håp om at den ikke ville slå til for fullt så tidlig i sesongen, noe som viste seg å holde stikk.
Turen oppover skulle ta kortest mulig tid, derfor valgte vi å kjøre via Sverige og Finland.
Grensen til Sverige ble passert ved Storlien, og første overnatting i nabolandet ble ved Åre. Her traff vi på et trivelig par fra Trøndelag som kunne fortelle oss at vi burde ta en tur innom Sveriges største foss, Tännfossen. Den har ikke så stor fallhøyde, totalt 38 meter, men med en bredde på 60 meter var den et imponerende syn. Den var absolutt verdt et besøk. Vi sendte varme tanker til de som tipset oss.

Herfra gikk turen via Umeå, hvor vi fant en bitteliten bobilparkering nede ved sjøen med plass til 7-8 enheter. Vi var heldige, kom som nr 6 og fikk plass.
Herfra gikk turen opp til Kalix, helt innerst i Bottenviken. Plassen var ok, men stedets ungdommer brukte plassen som fartsstripe og ga full gass på sine ikke akkurat lydløse mopeder. Dette, samt plassene langs elva viste seg å være dyrere enn resten av plassene uten at noen hadde sagt eller skrevet noe om det, ødela helhetsinntrykket. Men vi hadde sol, og det var deilig og varmt.
Neste stopp var en liten pause for å sjekke ut julenissens landsby i Rovaniemi, hvor det ble en kort pause. Resultat: En ny bobilbamse.

Han ble med fra Rovaniemi
Midnattssol over Enare sjø i Finland

Men vi skulle videre, og neste stopp var Enare sjø, nærmere bestemt Uruniemi camping.

Ved ankomst fikk vi beskjed om at vår bil var for stor, men ved å peke på andre i samme størrelse inne på plassen, fikk vi komme inn. Etter oss kom en diger buss, et "rullende hotell". Den fikk komme inn uten protester.

Sjelden har vi møtt mindre imøtekommende vertskap. Det positive ved plassen var beliggenheten ned til Enare sjø, og for første gang traff vi på midnattsolen. En varm og deilig grillaften i solskinn varslet godt for resten av ferien.

Herfra gikk turen rett nordover til Kirkenes.

Grensen inn til Norge ble passert ved Neiden, etter en tur gjennom et vakkert landsskap Finland med mange idylliske sjøer og veldig lite bebyggelse. Vi slo oss ned på Kirkenes camping. En enkel, men helt ok overnattingsplass.

Vi har med oss en scooter baki bobilen, og med den tok vi turen ut til Grense Jakobselv. Kong Oscar II.'s  kapell ligger vakkert til oppunder fjellet. Kapellet ble bygget for 150 år siden som grensevern mot Russland etter at russerne ikke hadde respektert grenseoppgangen i 1826. Det fikk sitt navn etter at kong Oscar II besøkte det den 4. juli 1873. Men det føltes litt rart med skiltene som forbød all fotografering og forsøk på å få kontakt med noen på den andre siden av den vesle elva, mot Russland.

Vel framme der veien sluttet, oppdaget vi at vi langt fra var alene, og vi var veldig glade for at vi ikke hadde med bobilen. Det var fullt! Tyskere, italienere, frandskmenn, nederlendere, svensker og nordmenn stod tett i tett på parkeringen ved brygga.

På vei tilbake til Kirkenes, hvor vi underveis passerte det som påberoper seg tittelen "Norges eldste fjell", kjørte vi bort til grenseovergangen ved Storskogen.

Der kom mange syklende over grensen for et par år siden. Nå var det stille og rolig uten noe som minnet om den aktiviteten som hadde vært.

Fra Kirkenes gikk ferden videre mot Vadsø og Vardø. Været var ikke det aller beste, men helt ok kjørevær.

Vi tok en kort stopp i begge byene før vi fortsatte nordover mot Hamningberg, et fraflyttet fiskevær i Båtsfjord kommune, ytterst på Varangerhalvøya. Stedet er spesielt med sin intakte bebyggelse fra 1800-tallet, siden Tyskerne ødela ikke dette stedet under krigen. Det er ingen fastboende der nå, men mange har, eller holder på med å sette istand husene som ferieboliger. Veien ut dit er smal, men den har godt dekke og er en severdighet i seg selv. Fjellformasjonene er spesielle med sine spisse topper og smale furer nedover mot sjøen, Innimellom er det bukter med flotte sandstrender. Bare synd ikke temperaturen innbød til en dukkert.

Norges eldste fjell!

I Hamningberg er det laget til en parkeringsplass, og rett nedenfor er det til og med et toalett. Rett på oversiden av parkeringsplassen ligger en liten kirkegård. Den hadde ikke vært brukt på mange år, men det var trist å gå rundt og se på alle barnegravene fra 1911-1913. Muligens var det tuberkulose som tok livet av de fleste småbarna på dette lille stedet, siden Finnmark var ekstra hardt rammet av denne sykdommen? Det var også rart å tenke på at Hamningberg, med sin bebyggelse fra 1800-tallet, for en del år siden var et levende fiskevær med kirke, skole og telegraf, til det rundt 1965 ble besluttet at det skulle fraflyttes.

Kirkegården i Hamningberg

 

Hamningberg
Telegrafen i Hamningberg
Sletnes fyr er veldig høyt når man står ved foten av det

Veien videre gikk via Tana og Mehamn til Gamvik og Slettnes fyr, verdens nordligste fastlandsfyr. Det ble tent første gang 15 september 1905, men ble forsøkt jevnet med jorden av tyskerne i 1944. Imidlertid ble den nederste delen, som var bygget i støpejern, stående. Etter krigen ble fyret gjenoppbygget og ytterligere forhøyet, slik at det med sine 39 meter i dag er landets femte høyeste fyr. Vi var innom i den koselige lille kafféen ved fyret, før vi kjørte litt videre og fant en overnattingsplass der veien sluttet. Derfra går det ut flere stier, og vi gikk en tur opp til Vardnesodden. Nok en gang fikk vi oppleve midnattsol og de fantastiske hvite strendene.

Neste stopp var Karasjokk, men et skikkelig regnvær gjorde at oppholdet ble begrenset til én natt. Så etter å ha tatt en stopp ved Sametinget, forlot vi området.

Sametinget

Nå var det Nordkapp som fristet. Vårt mål hadde vært å sitte på Nordkapp på Sankt Hans-aften, og takket være regnet rakk vi det. Det var kø for å komme opp på selve Nordkapp-platået, og ei jente som  kunne verken norsk eller engelsk i luken ved innkjøringen, hjalp ikke til å få køen unna. Men opp kom vi og plass fikk vi. Strålende sol og vindstille er sjelden kost, men vi fikk det også. Og det var en spesiell opplevelse å sitte og se utover havet sammen med flere hundre andre og nyte sola til langt over midnatt. Det var dyrt å komme inn på platået, og prisen var den samme om du bare skulle inn for å snu eller overnatte. Men det senteret som er bygget der, delvis under bakken, er imponerende. Her kan man følge historiske hendelser på Nordkapp i flotte montre, og det blir vist en film fra området som er bare fantastisk. Restauranter og  suvenir-butikk er det også der. Alt dette gjorde at vi syntes det var verdt inngangspengene. (Tror forøvrig det er blitt gratis å komme opp dit nå, men er ikke sikker.) Dessuten var det flotte toaletter i bygget, så det eneste som manglet var strøm. Men tremetersgrensen mellom vogner/biler ble nok ikke overholdt etter hvert som det ble fylt opp utover kvelden.
Det virket som om vi hadde værgudene med oss i år. Der vi trengte fint vær, fikk vi det. Da vi våknet på Nordkapp neste morgen, var det tykk tåke og ca. fem meter sikt.

Slik tilbragte vi Sankt Hans aften på Nordkapp
Det var mange på Nordkapplatået ved midnatt
Campingturister velger ulike trekkbiler. Disse var tyske og kjørte fra Bayern til Nordkapp

Neste stopp var Kvaløya og Hammerfest. Her hilste vi på Hvaldimir, den hvite hvalen som har slått seg ned i byen. Plakater kunne fortelle at den ble fóret kl. 12.00 hver dag.
Dette passet med hurtigruteskipenes anløp, og passasjerene rakk akkurat å få med seg dette mens skipene lå til kai.

Hammerfest er også isbjørnbyen framfor noen, og ved å følge hvitmalte bjørnespor gjennom byen, ender man opp i Isbjørnklubbens lokale. Egentlig en souvernirbutikk, men besøket resulterte i medlemskap i "Isbjørnklubben", og bobilen fikk enda en bamse.

Vi hadde regnet med å prøve fiskelykken undervegs, og ved Sørstraumen gjorde vi alvor av det. Venner hadde fortalt om godt fiske der, og vi traff også på folk undervegs som pleide å ta turen dit for å fiske. Stengene ble klargjort, og "sjefen" fant seg et fint sted å stå, anbefalt av kjentfolk. Men to dagers iherdig kasting ga ikke noe resultat, så vi bestemte oss for å dra videre mot Tromsø.
Vi var blitt anbefalt å kjøre over Lyngsalpene. Heldigvis valgte vi å kjøre rundt. Snøfall hadde gjort at kjøreforholdene der var dårlige, og det minnet oss på at vi var langt nord.
I Tromsø var vi på besøk hos slektninger et par dager og fikk flotte omvisninger både i Vitensenteret, Planetariet og på Tromsø Museum. Alt virkelig verdt et besøk. Men vi skulle videre.
Neste stopp var en liten "nostalgitripp" for Arvid. Han var på Setermoen i militæret og hadde lyst til å vise meg stedet. Mens vi manøvrerte oss rundt på dette lille stedet, fikk vi se et skilt med "Troms Forsvarsmuseum."
Vi hadde tid, og fant ut at dette kunne være interessant. Vel innenfor traff vi han som drev museet. Vi fikk valget om vi ville se oss om på egenhånd, eller om vi ville ha omvisning. Vi valgte det siste, og angret ikke. Som de eneste besøkende fikk vi en totimers omvisning av en som virkelig var dedikert til jobben sin. Han hentet også fram ting som ikke var kommet i utstillingen ennå, og som avslutning tok han oss med ut i garasjen og viste oss en bil han hadde fått tak i. Bilen var blitt brukt i forbindelse med evakueringen av kongen og regjeringen i 1940, og den var fortsatt i kjørbar stand. Ikke rart han var stolt.  Dessverre er museet godt gjemt og dårlig skiltet, noe de hadde søkt om å få gjøre noe med. Men dette var ikke blitt godkjent av de rette myndighetene og er fortsatt en ganske godt bevart hemmelighet,  men virkelig verdt et besøk.

I Sørstraumen er det laget plass til å sløye fisken under en gammel båt
Vi gjorde også en liten stopp i Alta for å se den spesielle kirken
Utsikt fra Å i Lofoten.

Etter en overnatting i Harstad, gikk turen videre utover i vakre Lofoten. Nydelig vær, men ikke så varmt.
På Moskenesøya fant vi Flakstad camping, en trivelig camping med god plass. Mange surfere hadde slått leir her og lå og ventet på bølgene.

Nå også kom scooteren til nytte. I strålende vær kjørte vi utover til Å, et fantastisk sted.

På turen tilbake ble det også en liten stopp i Reine og på Sakrisøy.

Sakrisøya
Velkomstkomitéen på Sakrisøya
Måkene har også inntatt Nusfjord

Etter en "pitstop" på campingen, tok vi turen til Nusfjord, et sted som har vært en del framme i nyhetene i det siste og som er det best bevarte fiskeværet i Lofoten. Her er det tatt vare på i overkant av 30 rorbuer, gamle brygger og hus. Stedet er kjøpt av en investor, og det er foretatt restaurering av bygningene. Dessuten er det, som prosjekter for arkitekthøgskolen i Oslo, bygget opp et utendørs spa med stamp og badstu og en uteservering er også blitt fornyet. Det er veldig trangt her ute, og nok en gang var scooter det best egnede framkomstmiddelet.

På veien tilbake fra Lofoten, stanset vi i Bøstad for å se på Vikingmuseet der. En flott beliggenhet for selve bygningen, formet som et langhus. Utstillingen var også veldig interessant.
Gjennom Svolvær ble det en liten stopp for å se Svolværgeita. Imponerende å tenke på de som har utført diverse halsbrekkende stunt på toppen.

Med bekjente fra Stokmarknes, fant vi ut at det måtte være et sted å se litt nærmere på. Derfor vendte vi snuta nordover igjen. Og vi hadde ikke mer enn såvidt installert oss på Vesterålen Kysthotell og Camping, før det stoppet en bil utenfor. Det var ekteparet Johnsen som hadde hørt nyss om at vi kom. De tok oss med på en tur rundt hele Hadseløya for å vise oss at de virkelig har en grunn til å være stolte av stedet. Det var et veldig flott eksempel på nordnorsk gjestfrihet, som vi har hørt så mye om og som vi nå fikk oppleve. Tusen takk!

Dagen etter ble det kaffebesøk og besøk på Hurtigrutemuseet, hvor et helt hurtigruteskip er en del av muséet.

Dessverre var det under bygging da vi var der, men det blir imponerende når hele skipet er ferdig "innglasset".

VI hadde fått tips om å ta turen på vestsiden av Andøya, og slike råd skal man følge.  Fantastisk natur og havet rett ut. Veien gikk gjennom Bleik, et nydelig og idyllisk sted!

Det ble et stopp ved Bukkekjerka, en ny og flott rasteplass med toaletter av en spesiell type. Når man er der inne har man en fantastisk utsikt utover, fordi den ene veggen er av glass. Men de som går rett utenfor, kan ikke se inn. (Vi følte ikke trang til å utforske om det stemte.)

Hele Finnmarken skal bygges inn i glass
"Kongen på haugen" på Andenes camping
Vannet var kaldt på Andenes,også ved midnatt

Vi kjørte helt opp til nordspissen av øya og la oss inn på Andenes camping.

Enda en gang kunne vi nyte midnattsolen rett inn i bobilen.

Vi hadde fått plass i første rekke ned mot stranden.

En mor og hennes datter gikk ved midnatt ned for å bade i solskinnet. Moren badet, men datteren trakk seg.

Dette fikk selvsagt meg til også å måtte prøve å dyppe tærne i sjøen. Men de kom raskt opp igjen. Tro meg, det var ikke badetemperatur i vannet!

Men nå satte vi for alvor nesa sørover, så neste overnatting ble på Polarsirkelen. Her traff vi på gode venner som var på vei nordover, så det ble en hyggelig kveld sammen før vi dro i hver vår retning.
Ferien ble avrundet med et par dager sammen med gode venner på Hilstad utenfor Mo i Rana, og endelig fikk Arvid fisk. Det smakte utrolig godt med helt fersk, selvfisket torsk!

Utsikt fra Hilstad camping
Og så til slutt ble det endelig fisk! (Dog med god hjelp.)

Etter en måned på veien kunne vi trille inn i Skogstien igjen, fulle av inntrykk. Totalt tilbakela vi  nesten 7500  kilometer. Vi var helt øst, helt nordøst helt nord i landet vårt, og vi var så langt ut i Lofoten man kan komme med bil. Vi opplevde nordnorsk gjestfrihet og vi fikk hjelp til å løse et problem med gassveksleren  på et lite verksted i Tana Bru.

Reklamen som sier at Norge er ditt nærmeste ferieland, bør man høre på. Vi hadde en fantastisk tur, og vi angrer ikke øyeblikk på at vi la fjorårets sommerferietur til den nordlige delen av landet. Og i år blir det ekstra aktuelt å feriere i vårt eget land. En campingferie i Norge anbefales på det varmeste, enten man bruker telt, campingvogn eller bobil.

-Brit & Arvid-

****

PS - Har DU noe du kan tenke deg å dele her på våre sider? - Send oss gjerne ditt bidrag!

-Red-